Hva er transkripsjon?

Transkripsjon er arbeidet med å gjøre et lyd- eller videoopptak om til skriftlig tekst. Resultatet er et dokument som gjengir hva som ble sagt i opptaket, i den rekkefølgen det ble sagt, slik at innholdet kan leses, siteres, søkes i og arkiveres.

Det høres enkelt ut, og for korte opptak med god lyd og én taler er det også det. Men så snart et opptak har flere stemmer, bakgrunnsstøy, fagbegreper eller overlappende replikker, blir transkripsjon en oppgave som krever både lytting, språkforståelse og en del konkrete valg.

Hva transkripsjon ikke er

Tre begreper blandes ofte sammen, og forskjellen har praktisk betydning for hva du bør bestille.

Referat er en oppsummering. Et referat gjengir hovedpunktene i et møte, ofte omorganisert etter tema, og utelater det som ikke ble ansett som viktig. Et referat kan ikke brukes til å dokumentere nøyaktig hva en person sa.

Teksting er tekst som skal leses samtidig som videoen spilles av. Teksting har harde begrensninger på antall tegn per linje og hvor lenge hver tekstblokk kan stå på skjermen, og innholdet forkortes derfor bevisst.

Transkripsjon gjengir hele innholdet i opptaket som løpende tekst, uten oppsummering og uten tegnbegrensning. Det er transkripsjon du trenger når teksten skal fungere som kilde – i forskning, dokumentasjon, journalistikk eller saksbehandling.

Hva prosessen består av

En profesjonell transkripsjon går gjennom flere trinn, og det meste av tiden går med til det første og det siste.

1. Gjennomlytting. Materialet spilles gjennom for å kartlegge lydkvalitet, antall stemmer, språk og eventuelle partier som er vanskelige.
2. Utskrift. Innholdet skrives ut fortløpende. Erfaringsmessig går det med flere timer arbeid per time opptak, avhengig av kvalitet og detaljnivå.
3. Kontroll mot lyd. Teksten leses gjennom mot opptaket. Dette trinnet fanger opp de fleste feilene, særlig på navn, tall og fagord.
4. Formatering. Talermarkering, avsnittsinndeling, tidskoder og eventuell merking av uklare passasjer settes i den formen som er avtalt.

Valgene som må tas før arbeidet starter

Det finnes ingen nøytral transkripsjon. Noen valg må tas, og det er bedre å ta dem bevisst i starten enn å oppdage dem etter levering.

Detaljnivå. Skal nøling, gjentakelser og avbrutte setninger være med, eller skal teksten ryddes? Dette er skillet mellom ordrett og redigert transkripsjon, og valget avhenger helt av hva teksten skal brukes til.

Tidskoder. Skal teksten ha tidsmarkører som lar leseren finne tilbake til stedet i opptaket? Hvis ja, hvor tett? Se hvordan tidskoder fungerer.

Talere. Skal hver replikk merkes med hvem som sier den, og skal det være navn eller nøytrale merkelapper som Taler 1 og Taler 2?

Håndtering av det uhørbare. Alle opptak av en viss lengde har partier som ikke lar seg gjengi sikkert. Standarden bør være at slike passasjer merkes med tidspunkt i stedet for å tolkes fritt. Da vet leseren hvor det er usikkerhet, og kan kontrollere selv.

Hva som avgjør kvaliteten

Den enkeltfaktoren som betyr mest, er lydkvaliteten i opptaket. En samtale tatt opp med mikrofonen på bordet mellom to personer i et stille rom gir et helt annet utgangspunkt enn den samme samtalen tatt opp fra andre enden av et møterom med ventilasjonsanlegget i gang.

De vanligste kildene til problemer er:

• Avstand til mikrofonen. Lydnivået faller raskt med avstanden, og bakgrunnsstøyen gjør det ikke.
• Overlappende tale. Når to personer snakker samtidig, er det ofte fysisk umulig å skille ordene fra hverandre.
• Bakgrunnsstøy. Ventilasjon, trafikk, kaffemaskiner og papirbunker som blas i, legger seg i samme frekvensområde som stemmen.
• Ukjente navn og fagord. En transkribent som ikke kjenner feltet, kan høre ordet riktig og likevel skrive det feil.

Det siste punktet er det enkleste å gjøre noe med: en kort liste over navn, forkortelser og fagbegreper som forekommer i opptaket, gir merkbart færre feil.

Når trenger du transkripsjon?

Typiske situasjoner er forskningsintervjuer som skal kodes og analyseres, møter der det er behov for et ordrett grunnlag i tillegg til referatet, journalistiske intervjuer som skal siteres, brukerintervjuer som skal gjennomgås av flere i et team, og lydopptak som inngår i dokumentasjon av en sak.

Fellesnevneren er at noen skal kunne gå tilbake til hva som faktisk ble sagt, uten å måtte spille av opptaket på nytt.

Videre lesing

Skal du bestille transkripsjon, er det to valg som betyr mest for resultatet: detaljnivået og tidskodene. Begge er beskrevet i egne artikler:

• Ordrett eller redigert transkripsjon?
• Hvordan fungerer tidskoder i transkripsjon?

Du finner en oversikt over hva vi leverer, hvilke filformater vi tar imot og hvordan prosessen ser ut, på siden om transkripsjon.