Hvordan fungerer tidskoder i transkripsjon?

En tidskode er et tidsstempel i teksten som viser hvor i opptaket den påfølgende passasjen befinner seg. Den skrives normalt som [00:14:32] og angir timer, minutter og sekunder fra opptakets start.

Formålet er enkelt: uten tidskoder må den som vil kontrollere en formulering, lete gjennom opptaket. Med tidskoder tar det noen sekunder.

De tre plasseringsmåtene

Ved fast intervall. Tidskode settes inn hvert femte minutt, hvert andre minutt, eller hvert minutt – uavhengig av hva som skjer i teksten. Fordelen er forutsigbarhet: du finner alltid en referanse i nærheten. Ulempen er at koden ofte havner midt i en setning.

Ved talerbytte. Tidskode settes hver gang en ny person begynner å snakke, gjerne kombinert med talermerkelappen:

[00:03:12] Taler 1: Vi begynte planleggingen i mars.
[00:03:26] Taler 2: Var det før eller etter budsjettmøtet?

Dette er den vanligste formen i intervjumateriale, fordi den gir en naturlig struktur i teksten samtidig som den fungerer som referanse.

Ved avsnitt eller tema. Tidskode settes ved hvert nye avsnitt. Passer for lengre monologer, foredrag og presentasjoner der én person snakker sammenhengende.

Hvilket intervall bør du velge?

Tettere er ikke automatisk bedre. Tidskoder hvert tiende sekund gjør teksten vanskelig å lese og øker arbeidsmengden uten å gi tilsvarende nytte.

• Hvert 5. minutt – nok til å finne fram i et møtereferat, og lite forstyrrende i teksten.
• Hvert 1.–2. minutt – vanlig i forskningsmateriale som skal kodes, der du trenger å komme raskt tilbake til enkeltpassasjer.
• Ved hvert talerbytte – standardvalget for intervjuer og samtaler med to eller flere deltakere.
• Ved hvert avsnitt – for foredrag og presentasjoner.

Skal transkripsjonen brukes til teksting eller klipping av video, gjelder andre krav: da trengs det tidskoder med både start- og sluttpunkt for hver tekstblokk, og gjerne levering i et undertekstformat i stedet for et tekstdokument. Si fra om dette i forespørselen, for det er en annen leveranse.

Tidskoder og analyseverktøy

Bruker du programvare for kvalitativ analyse, er det verdt å sjekke hvilket format verktøyet forventer før transkripsjonen bestilles. Enkelte verktøy kan lese tidskoder direkte og koble tekstpassasjer til lydfilen, men bare når kodene står i det formatet verktøyet er satt opp for.

En vanlig kilde til frustrasjon er at tidskodene er der, men i feil form – for eksempel [14:32] når verktøyet forventer [00:14:32]. Dette er en avklaring som tar ett minutt før arbeidet starter, og en manuell opprydding i hele dokumentet hvis den tas etterpå.

Hva tidskoder ikke løser

Tidskoder gjør det raskt å finne tilbake til et sted i opptaket. De sier ingenting om hvor sikker gjengivelsen er.

Derfor bør tidskoder alltid brukes sammen med merking av uklare passasjer. En transkripsjon som skriver [uklart 00:22:41] der lyden ikke gir grunnlag for sikker gjengivelse, er mer verdt enn en som gjetter og ser komplett ut. Det samme gjelder navn og fagord der skrivemåten er usikker – de bør merkes, ikke antas.

Hva du bør oppgi når du bestiller

For at tidskodene skal bli slik du trenger dem, hjelper det å oppgi fire ting:

1. Hvor tidskodene skal stå: fast intervall, ved talerbytte eller ved avsnitt.
2. Hvilket intervall, dersom du velger fast intervall.
3. Om de skal starte på 00:00:00 ved filstart, eller følge et annet nullpunkt – for eksempel når opptaket er et utsnitt av en lengre sesjon.
4. Hvilket format teksten skal leveres i, og om den skal videre inn i et bestemt analyse- eller redigeringsverktøy.

Består materialet av flere filer som egentlig er ett sammenhengende opptak, si fra om det. Da må det avklares om tidskodene skal fortsette fortløpende gjennom hele materialet eller starte på null i hver fil.

Videre lesing

• Hva er transkripsjon?
• Ordrett eller redigert transkripsjon?

Tidskoder inngår som et avtalt valg i alle transkripsjonsoppdrag. Se transkripsjon for hva leveransen omfatter.