Hvordan håndtere tvetydig kildetekst
Uklare formuleringer i originalen forsvinner ikke ved oversettelse – de blir til et valg. Her er hvordan tvetydighet identifiseres, avklares og dokumenteres.
En setning kan være uklar på kildespråket og likevel fungere, fordi leseren kjenner sammenhengen. Ved oversettelse forsvinner den muligheten: oversetteren må velge én tolkning, og valget blir usynlig i det ferdige dokumentet.
Derfor er håndtering av tvetydighet en av de tydeligste forskjellene mellom profesjonelt oversettelsesarbeid og maskinell gjengivelse. Maskinen velger også – den spør bare aldri.
De vanligste typene
Uklar referanse. «Enheten sender rapporten til avdelingen etter at den er godkjent.» Hva er godkjent – rapporten eller avdelingen? På norsk er dette gjerne uproblematisk fordi konteksten avgjør, men i et målspråk med annet grammatisk kjønn eller annen setningsbygning må valget tas eksplisitt.
Uklar rekkevidde. «Ansatte og innleide som har fullført kurset.» Gjelder betingelsen begge gruppene, eller bare den siste? Dette har direkte betydning i rutinebeskrivelser og avtaletekst.
Uklar modalitet. «Rapporten skal leveres innen fristen.» På norsk kan «skal» være både et krav og en beskrivelse av normal praksis. Målspråket har ofte adskilte uttrykk for de to, og valget endrer hvor forpliktende setningen er.
Uklart subjekt. Passivkonstruksjoner skjuler hvem som handler. «Det gjennomføres kontroll hvert kvartal» – av hvem? Enkelte målspråk krever et subjekt.
Termer brukt inkonsekvent i originalen. Kildeteksten bruker to ord om det som ser ut til å være samme sak. Er det samme sak, eller er skillet meningsbærende?
Ufullstendige setninger. Særlig i tabeller, overskrifter og punktlister, der originalen fungerer på grunn av oppsettet.
Hvordan tvetydighet oppdages
Den finnes ikke ved gjennomlesing – den finnes idet du forsøker å skrive setningen på målspråket og oppdager at du må ta en avgjørelse.
Kjennetegnet er enkelt: du nøler. Du skriver en variant, sletter den, skriver en annen. Det øyeblikket er signalet. I stedet for å gå videre når du har landet på noe som ser greit ut, noter setningen.
Spørsmålslisten
Samle opp spørsmålene i en liste i stedet for å sende dem enkeltvis etter hvert som de dukker opp. Kunden får da én henvendelse å svare på, og du får svarene samlet.
En brukbar form har fire kolonner: hvor i dokumentet setningen står, den aktuelle formuleringen, de mulige tolkningene, og hvilken du har lagt til grunn i påvente av svar.
Det siste punktet er viktig. Et spørsmål uten et forslag krever mer av kunden enn nødvendig. Et spørsmål med et forslag kan besvares med «det stemmer» eller «nei, det andre».
Formuler spørsmålet konkret. «Setningen er litt uklar» gir ingenting å svare på. «Gjelder kravet om fullført kurs både ansatte og innleide, eller bare innleide?» gir et svar på fem sekunder.
Når du ikke får svar
Det skjer. Kunden er ikke tilgjengelig, fristen løper, eller den som skrev originalen er ikke lenger i virksomheten.
Da gjelder følgende rekkefølge:
- Se etter svaret i dokumentet selv. Samme forhold er ofte omtalt et annet sted, i klarere form.
- Se etter svaret i tilstøtende materiale. Tidligere versjoner, vedlegg, kundens øvrige dokumenter.
- Velg den tolkningen som gir minst risiko. I forpliktende tekst betyr det som regel den mest bokstavelige lesningen.
- Dokumenter valget. En merknad ved levering, med setningen, tolkningen og begrunnelsen.
Punkt fire er det som skiller et forsvarlig valg fra en skjult antakelse.
Når originalen er feil
Av og til er ikke problemet uklarhet, men en direkte feil: et tall som ikke stemmer med tabellen, en referanse til et vedlegg som ikke finnes, en dato som er umulig.
Rett aldri feilen stille i oversettelsen. Gi beskjed, og la kunden avgjøre. Blir feilen rettet i originalen, rettes den i begge dokumentene. Blir den stående, skal oversettelsen gjengi den – og merknaden viser at den er oppdaget, ikke oversett.
Hva du ikke skal gjøre
Ikke gjør teksten klarere enn originalen. Var formuleringen vag, skal oversettelsen være like vag. Å skjerpe en vag forpliktelse til en klar forpliktelse er en innholdsendring.
Ikke legg til forklaringer i teksten. Trenger noe å forklares, hører det hjemme i en merknad, ikke i en parentes i den løpende teksten – med mindre kunden har bedt om det.
Ikke la spørsmålene bli stående til siste dag. Send listen mens det ennå er tid til å få svar.